Looping leverer innspill til klimakur

Det er spesielle tider for å skrive et høringsinnspill for Klimakur. Norge står i skrivende stund i en historisk krise med behov for akutt økonomisk krisehjelp så vel som langsiktige tiltak og investeringer som kan føre til nye arbeidsplasser og økt verdiskaping..Det er et tydelig internasjonalt press på at tiltakspakkene må ha krav om klimavennlig drift videre. Det er ventet at regjeringen legger frem en tiltakspakke for grønn omstilling i slutten av mai, som skal bidra til at tempoet holdes oppe i klimapolitikken. Samtlige europeiske statsråder argumenterer for å gjøre European Green Deal til et blåkopi for vekst og tiltak for omstilling etter krisen. Vi mener at krisetiltakene og investeringene som gjøres nå må bygges på et lovfestet mål om å være et lavutslippsamfunn i 2050. Sett i sammenheng kan Klimakur være en svært viktig muliggjører for klimavennlig omstilling med virkemidler og forslag til tiltak for kutt i ikke-kvotepliktig sektor, men da må må kuren også bli sterkere.

Klimakur en mulighet til å stimulere til bærekraftig omstilling og burde også adressere løsningene som kan gjøre det lønnsomt for bedrifter å satse sirkulært.Vi ser med bekymring på det faktum at sirkulærøkonomi såvidt nevnes i Klimakuren på 1196 sider, et økonomisk system som kan redusere de globale klimagassutslippene med opptil 63 % innen 2050 ved hjelp av lavkarbonstrategier og ressurseffektivisering. Sirkulær økonomi nevnes riktignok i forbindelse med matsvinn og avfall, men det er i det minste en grov undervurdering at hva dette økonomiske systemet innebefatter av muligheter for norsk industri og næringsliv. Ifølge tall fra Ellen MacArthur Foundation, kan EU alene spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter er i stand til å snu om virksomheten til en sirkulærøkonomi. I tillegg kan en slik omstilling skape mer enn to millioner nye arbeidsplasser.

Looping opererer i hjertet av den fremvoksende sirkulærøkonomien i Norge. Våre erfaringer tilsier at det er et stort økonomisk potensiale i forretningsmodellinnovasjon og en dreining mot en mer tjenestebasert økonomi – der det er i produsentenes interesse å holde ressursene i kretsløp med høyest mulig verdi og yteevne. Slik skapes et lavere forbruk og et naturlig produsentansvar der man tar tilbake produktene man setter til markedet. Vår tilnærming til dette er å utvikle en miljøvennlig transportemballasje med gjenbruk som tjeneste. Emballasjen erstatter engangsplast i byggebransjen med 95% og erstatter de resterende 5% med emballasje som gjenbrukes, vaskes, og vedlikeholdes.

Vi har i dag 80 % av markedet på entreprenørmoduler i Norge og vokser hurtig inn i nye markeder. Med egenutviklet teknologi ​for logistikk, miljøregnskap og flåtestyring er vi godt rigget for å ta markedsandeler og vil på sikt kunne tilby et lisensbasert verktøy for andre aktører som ønsker å ta i bruk gjenbruksmodellen. Vi har så lagt redusert over 30 tonn plast med kunder som Ramirent og ligger ann til å redusere rundt 60 tonn innen 2020. Det er et enormt potensiale for å skalere denne utviklingen, men skal vi og andre aktører i gjenbruksøkonomien lykkes i å bygge bærekraftige verdikjeder trenger vi bedre rammebetingelser og incentiver som gjør det dyrere å sette jomfruelige materialer til markedet og mer lønnsomt å velge sirkulært.

Mer konkret mener vi Norge og Klimakuren må se til EUs handlingsplan for sikrulærøkonomi for inspirasjon til virkemidler som bør vurderes i norsk kontekst;

a) Gjøre bærekraftige produkter og forretningsmodeller til normen i Europa. Innføre lovgivning som sikrer at produkter på det europeiske markedet er utformet og produsert slik at de varer lenger, er enkle å reparere, kan oppgraderes, gjenbrukes og til slutt resirkuleres.

b) Legge til rette for nye restriksjoner på salg av engangsprodukter.

c) Forby destruksjon av overskuddsvarer.

d) Utvide holdbarheten på produkter der dette er mulig.

e) Gjøre det vanskelig å produsere og selge produkter med planlagt foreldelse.

Vi ser også at Klimakuren i liten grad adresserer utslipp fra bygg og anleggsbransjen, spesielt hva gjelder avfall. Bransjen står for 25 prosent av alt avfall i Norge, ifølge statistikk fra SSB. Tallene gjelder 2017 og viser en oppgang på fem prosent fra året før. Om vi tar med byggavfall fra mindre prosjekter er andelen nærmere 40 prosent, ifølge beregninger Teknisk Ukeblad har gjort. Mange stiller spørsmålet om hvordan norsk bygg- og anleggsbransje skal klare overgangen til den sirkulære økonomien.Foreløpig fremstår målet i EUs direktiv om 70 prosent materialgjenvinning innen 2020 som urealistisk. For at klimakuren skal virke må bygg og anleggsbransjen med og myndighetene må stimulere til tiltak som fokuserer på avfallsreduksjon og gjenbruk. Et eksempel på dette kan være å sette søkelys på miljø- og bærekraft ved offentlige anskaffelser, for eksempel ved å utforme grønne minimumskriterier for gjenbruk av emballasje og byggematerialer. Videre mener vi følgende virkemidler bør diskuteres for å stimulere til økt gjenbruk og avfallsreduksjon:

a) Et politisk mål om reduksjon (ikke kun gjenvinning) av plast, for eksempel som del av en egen norsk plaststrategi.

b) Som en del av produsentansvarsordningen innføre en avgift per tonn produsert eller importert plast

c) Innføre en avgift for produkter som benytter jomfruelig plast og kun jomfruelig plast

d) Krav til å benytte ombruksemballasje der det er mulig for alle offentlige anskaffelser der det er mulig

e) Innføre obligatorisk produsentansvar – ikke bare for plastprodusenter som genererermer enn 1.000 kilo plastavfall i løpet av ett år.

En klimakur er hva landet og verden trenger. Vi gleder oss til den sirkulære medisinen blir en del av den og Norges nest største fastlandsnæring, bygg og anleggssektoren inkluderes som en del av løsningen.

Med vennlig hilsen,
Ida Pernille Hatlebrekke
Chief Commercial and Sustainability Officer Looping AS